To Örebro University

Bakgrunn: Hud-mot-hud-kontakt har fordeler for foreldre og barn.

Hensikt: Beskrive likheter og for- skjeller mellom nyfødt intensivav- delinger ved universitetssykehus og øvrige helseforetak, vedrørende praktisk og organisatorisk tilrette- legging og personalets oppfatninger om hud-mot-hud-kontakt.

Metode: Spørreskjemaundersø- kelse, ett spørreskjema på avde- lingsnivå (N=19) og ett til et utvalg ansatte i avdelingene (N=463).

Hovedresultat: Alle avdelingene og et utvalg ansatte (n=322; 69,5 prosent) besvarte undersøkelsen. Alle avdelingene tilrettela for hud- mot-hud og flertallet prøvde å få til den første kontakten så tidlig som mulig. Majoriteten av stabile pre- mature fikk hud-mot-hud-kontakt inntil seks timer per døgn. De viktig- ste argumentene for hud-mot-hud- kontakt, ifølge personalet, var posi- tive effekter på samspill, tilknytning og barnets utvikling. Bekymring for barnets stabilitet var den viktigste hindringen. I helseforetak som

ikke var universitetssykehus var forholdene best tilrettelagt, mens personalet ved universitetssykehu- sene var stort sett mer komfortable med å anvende hud-mot-hud for de sykeste barna. Rundt halvparten av alle avdelingene hadde retningslin- jer for og skriftlig foreldreinforma- sjon om hud-mot-hud-kontakt.

Konklusjon: Funnene kan synliggjøre et behov for endring av nyfødtomsor- gen for å sikre at foreldre og barn får muligheten til å være sammen hele døgnet under hele sykehusoppholdet.